Hvem når vi og hvem stenger vi ute?

Selv om bruk av internett nå har blitt en del av hverdagen for de fleste, betyr ikke det at alle bruker det. Det er store forskjeller både når det gjelder hvor mye man bruker internett og hvordan man bruker det. Det samme gjelder for sosiale medier. Norsk mediebarometer 2010 trekker frem en del informasjon som også sammenfaller med mange tidligere undersøkelser. Internett brukes mest av unge, men også en økende andel voksne. Internett brukes også mer av de med høy utdanning og de som bor i byene. Norsk mediebarometer sier derimot ikke så mye om sosiale medier. Det nevnes at kvinner bruker det litt mer enn menn, men ellers er det mest fokus på generell internettbruk. Det er også grunn til å tro at det har skjedd litt med nordmenn sine internetvaner siden 2010, men uansett viser denne statistikken at det er forholdsvis store forskjeller i hvem som bruker internett og hvordan.

Sosiale medier gir nye muligheter både i offentlig sektor og på andre områder. Det som på mange måter skiller offentlig sektor fra resten av samfunnet er at de er avhengige av å nå ut til alle. Til forskjell fra private organisasjoner kan man ikke i offentlig sektor velge seg ut en målgruppe og så ignorere resten. Offentlig sektor må kunne nå alle. Og her ligger både mulighetene og begrensningene i sosiale medier. Sosiale medier åpner for bedre dialog og mer effektiv kommunikasjon med innbyggerne. Plattformer som Twitter og Facebook gjør at for eksempel kommuner raskt kan legge ut informasjon som innbyggerne kan oppfatte og om nødvendig stille spørsmål til. Det er for eksempel blitt mer og mer vanlig ved naturkatastrofer og dramatiske hendelser i lokalmiljøet at det er Facebook som er informasjonskanal nummer 1. Det er her man finner den mest oppdaterte informasjonen, her man stiller spørsmål og det er gjerne også her media refererer til. Problemet er selvfølgelig de som ikke bruker Facebook og Twitter. Hva med de? Skal de sitte med radioen på og vente på viktig informasjon eller eventuelt vente og se hva som står i lokalavisa neste dag?

Sosiale medier skaper på mange måter et klasseskille mellom de som behersker det og de som ikke gjør det. Vet man hvordan man skal bruke disse kanalene har man tilgang på en helt annen informasjon enn om man ikke besitter den typen digital kompetanse. Det er heller ikke å forvente at bestemor på 85 år skal bli en flittig bruker av Twitter og Facebook. Offentlig sektor blir derfor tvunget til å kjøre to parallelle kommunikasjonsløp, et digitalt (sosiale medier) og et tradisjonelt (etablerte medier). Det at sosiale medier ikke kan erstatte tradisjonelle medier fullt ut betyr på ingen måte at det ikke bør benyttes. Det vil fungere som et supplement, ikke en erstatning. Der sosiale medier faktisk kan brukes vil det som regel føre til økt effektivitet og bedre kommunikasjon. Det er grunn til å tro at sosiale medier gradvis vil ta over mer og mer for tradisjonelle medier, også i offentlig sektor. Det er derimot lite sannsynlig at de vil kunne erstatte de fullt ut de nærmeste årene.