I forrige blogginnlegg skrev jeg om hvordan delingskulturen ikke har utviklet seg like raskt som mulighetene innenfor teknologien. Det er kanskje ikke så rart, for dagens teknologi og digitale tjenester byr på enorme muligheter sammenlignet med for et par år siden. Med sosiale nettverk som Facebook og Twitter i spissen har det dukket opp digitale tjenester som paddehatter. Du har egne sosiale nettverk for bilder (Instagram, Pinterest, 500px…), video (YouTube, Vimeo, Viddy…), blogging (WordPress, Blogspot, Tumblr…) og så videre. Fellestrekket med disse er at de alle åpner opp for muligheter som ikke fantes for et tiår siden.
I kjølvannet av disse nettstedene har det også dukket opp stadig flere tjenester som i større grad retter seg mot bedrifter og organisasjoner. Et eksempel på dette er Yammer. Yammer er et mikrobloggverktøy som kan ses på som en kombinasjon av Twitter og Facebook for bedrifter. Her har du muligheten til å opprette grupper (som på Facebook) for prosjekter, avdelinger og interesseområder. Og du kan merke innlegg med emner (som hashtags på Twitter). Dette kombinert med funksjoner som chat, direktemeldinger, samskriving og opplasting av filer gjør at man med verktøy som Yammer kan jobbe og kommunisere mye bedre enn tidligere. I steden for å sende e-post med ulike versjoner av dokumenter rundt omkring i organisasjonen kan nå alle jobbe på samme dokument og kommunisere i grupper. Dokumenter og kommentarer er også lettere å finne igjen og dele med andre.
På mange måter bidrar sosiale medier til å oppheve begrensningene som oppstår i en tradisjonell organisasjonsstruktur. Ikke bare med tanke på arbeidsoppgaver, men også i forhold til kunnskapsdeling. Kunnskapen man har behov for finnes ofte på ulike steder i organisasjonen. En utfordring er at det ofte kan være vanskelig å vite hvor denne kunnskapen finnes (om den finnes i det hele tatt), en annen utfordring er å få tak i den. I tillegg til spørre rundt på ulike avdelinger i organisasjonen er det vanlig å se hva man finner på intranettet. Ikke bare kan det være dårlige søkefunksjoner, men det er ofte også et spørsmål om kvaliteten på den informasjonen man faktisk finner. Ikke alt som står på intranett er nemlig god informasjon. Mye er ofte utdatert og det kan være vanskelig å vite om opplysningene fremdeles er gyldige. Sosiale medier åpner for en mye mer dynamisk kunnskapsdeling. Du får plutselig muligheten til å stille spørsmål og få svar fra ulike steder i organisasjonen på kort tid. Du trenger ikke lenger lete opp enkeltpersoner på ulike avdelinger. I steden for å få informasjon fra utvalgte personer kan du ved hjelp av sosiale medier internt i organisasjonen i større grad utnytte organisasjonens kollektive kunnskap. En ting er at dette sannsynligvis vil gi deg bedre informasjon, et annet viktig poeng er at spørsmål og svar også deles med resten av organisasjonen. Med dette er det ikke bare enkeltpersoner som drar nytte av kunnskapsdelingen, men hele organisasjoner.
David Sacks, administrerende direktør i Yammer, uttalte nylig:
«Five years from now not having a social network in a company will be like not having email or phones»
Han har selvfølgelig en viss egeninteresse i at bedrifter tar i bruk sosiale nettverk, og da helst Yammer, men man skal ikke se bort i fra at han har rett likevel.
Øyvinds blogg 