Gammel vane, vond å vende

I dette blogginnlegget beskriver Arne Krokan hvordan professor Sebastian Thrun ved Stanford University sluttet etter det jeg oppfatter som frustrasjon over et tunggrodd system og mangel på utvikling. Utdanningsinsitusjoner er etter hvert kjent for være vanskelig å endre, men de er langt fra alene. Selv jobber jeg i kommunen og har følt litt på at ting gjøres på en bestemt måte mer av gammel vane enn fordi det er et bevisst valg. Stiller man spørsmål til hvorfor ting gjøres på en spesiell måte er det desidert vanligste (og mest irriterende) svaret at «vi har alltid gjort det slik». Finner man en annen måte å gjøre det på blir da responsen «sånn har vi aldri gjort det før». Nei… og så da?

Dette er selvfølgelig satt litt på spissen, men jeg tror generelt at altfor mye gjøres kun av gammel vane. Kanskje spesielt i offentlig administrasjon. Så hvorfor er det slik? Noe av det ligger nok i at det nettopp er blitt en vane. En del av arbeidsmetodikken blir også bestemt av fagsystem. Disse er ofte store, tunge og vanskelige for en gjennomsnittlig ansatt å gjøre noe med. Det som gjenstår er den delen av arbeidet som de ansatte faktisk kan påvirke. Verktøyene som brukes er gjerne Microsoft Office, uoversiktlige filområder, enorme mengder e-post og hver sin notatbok. I tillegg til ikke ubetydelige mengder A4-ark og ringpermer. Hadde jeg jobbet samme sted for 10 år siden ville jeg tro det var ganske så likt. Noe som jeg synes er veldig rart med tanke på hvorfor stor den teknologiske utviklingen har vært.

I prinsippet så kunne Google Docs fungert som et alternativ til Microsoft Office, selv om Narvik kommune nå har erfart at det ikke er så enkelt likevel. I steden for fellesområder med ulike filstrukturer kunne man brukt løsninger som for eksempel Dropbox eller Box og dermed sluppet stress med VPN-pålogging når man ikke sitter på kontoret. Notatbøker burde absolutt vært byttet ut med Evernote eller lignende. Jeg har ikke tall på hvor mange timer som brukt på å finne frem til informasjon som ingen helt vet hvor var, men som noen husker å ha sett i en filmappe, en notatbok eller på en gammel e-post. Eller kanskje var det en ringperm? Tagget i Evernote hadde samme informasjon tatt sekunder å finne frem til, i steden for timer. E-post og telefon kunne i mange tilfeller vært erstattet av sosiale medier som Yammer. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er veldig lite effektivt med så mye en til en-kommunikasjon i en organisasjon.

Jada, jeg vet alt ikke er så enkelt. Noen jobber med personsensitive opplysninger. Det er lovkrav om arkivering. Man må ha brukerstøtte. Og så videre.. Men det trenger da ikke være så vanskelig heller? Jeg tror det ligger utrolig mye uutnyttet potensiale i digitale løsninger for organisasjoner. Det er nok ikke hensiktsmessig å starte med alt på en gang, men det er også grenser for hvor lenge det fungerer å stikke hodet i sanden.

Kommentar til «Den nye forfatterøkonomien»

Artikkelen Den nye forfatterøkonomien tar for seg hvordan ulike typer bøker er i rask utvikling først og fremst på grunn av nye digitale tjenester. Hurtige og omfattende endringer møtes gjerne av like omfattende motstand, så også i bokverdenen. Forfattere er bekymret for tapte inntekter, forlagene er redd for å miste sin posisjon og det ropes høyt om piratkopiering og truede arbeidsplasser. Som artikkelen beskriver er det lenge siden det har vært noen stor utvikling i bokbransjen, og sånn sett er det kanskje på høy tid. Så hvilken vei vil denne utviklingen gå? Vel, det er i hvert fall naturlig å se for seg at veien fra forfatter til leser blir kortere enn den er i dag. Dette vil nødvendigvis føre til at det er behov for færre folk, noe som selvfølgelig bekymrer mange. Når først teknologien og mulighetene er der, tror jeg det er en utvikling som det er vanskelig å stoppe. Man kan mulighens bremse den litt ved å være vrang og holde fast på at «alt var så mye før», men man utsetter bare det uungåelige. Kanskje hadde det vært bedre å gripe mulighetene som kommer og satse på å lede an i utviklingen, i steden for å tro at man skal klare å stoppe den.

Det er klare trekk mellom utviklingen som nå er i ferd å skje i bokbransjen og det som har skjedd i musikkverdenen de siste årene. Utviklingen innen musikk har kommet litt lenger, men ellers er det mye likt. Også innen musikkbransjen har det vært (og er?) mye motstand og mange grinebitere. Her er i midlertid utviklingen kommet såpass langt at nye digitale tjenester, som for eksempel Spotify, i større grad er godtatt av bransjen. Folk har for lengst begynt å bruke tjenester som Spotify og Wimp, og stadig flere artister og bransjefolk har godtatt at kanskje ikke salg av fysiske cd’er blir fremtidens største inntektskilde.

Hvordan skal så forfattere tjene penger i fremtiden? Det har kommet mange digitale tjenester som helt eller delvis kan komme til å erstatte den tradisjonelle boken. E-bøker har allerede rukket å bli populære, selv om kanskje ikke den norske forlagsbransjen er de som bidrar mest til utviklingen. Mens Amazon og deres Kindle har blitt veldig populære har de norske forlagene lansert Bokskya.no. Den er norsk, men det er vel kanskje også dens mest attraktive egenskap. Ellers har Norli lansert lansert sin egen form for e-bok, med minnekort som ikke er kompatibelt med noe annet. Noe for eksempel nettstedet Engadget har litt problemer med å forstå logikken i. For meg virker det som man i steden for å omfavne ny teknologi og lage nye produkter, prøver å presse digitale løsninger inn i et system hvor de egentlig ikke hører hjemme. Men det skal de ha, de har fått tradisjonelle bøker til å virke som et bedre produkt ved å lage et digitalt alternativ. Kanskje det var det som var målet?

I går lanserte audiobooks.com bokvarianten av Spotify, der man for en fast sum kan høre på det man vil av lydbøker. Og i forrige uke lanserte Apple iBooks 2 og iTunes U som de mener vil revolusjonere bøker generelt og lærebøker spesielt. Gjennom iBooks Author gjør Apple det lettere for forfattere å publisere sine verk selv, noe som gjør mange funksjoner i bokbransjen overflødig. Det kommer garanterte til å komme flere digitale tjenester og de eksisterende kommer til å videreutvikles. Felles for alle er at de prøver å være et bedre produkt enn hva som eksisterer på markedet i dag. Hvilken vei utviklingen tar er vanskelig å si, men jeg tror det er flere utviklingstrekk som man må se på som sannsynlige. For det første vil litteratur bli lettere tilgjengelig for leseren og lettere å utgi for forfatteren. For det andre vil grensene mellom tradisjonelle bøker og andre medier som film og lyd bli mindre klare enn det de er i dag. Slik som for eksempel Apple lanserer gjennom iBooks 2. Jeg tror at de som kommer seg best igjennom «krisen» er de som prøver å utnytte nye muligheter, i steden for å tviholde på det gamle. Har du noe interessant å formidle, tror jeg alltid det vil være noen som er villige til å betale for å lese og lytte. Om det så er gjennom audiobooks.com, iBooks 2, Kindle eller nye digitale tjenester gjenstår å se.