De fleste utdanningsinstitusjoner i dag driver i det store og hele på samme måte som for 50 år siden. Det finnes noen få forskjeller. De har tross alt fått både pc’er og tilhørende e-postfunksjonalitet. Men fremdeles er det en person som foreleser med det utgangspunktet at han eller hun kan mer enn alle de andre. Det er etter hvert forsket en del på læringseffekten i en klassisk forelesningssituasjon, og det er ikke bare lystig lesning. I en artikkel i Aftenposten hevdes det at kun 10 % får med seg stoffet under forelesninger. Det er rett og slett en lite egnet måte å lære på. Likevel fortsetter de fleste akkurat som før.
Et alternativ til tradisjonell undervisning er MOOC. MOOC står for Massive Open Online Course og handler kort fortalt om at undervisning og studiearbeid foregår via nett i steden for klasserommet. Som denne bloggposten beskriver blir informasjon fra utdanninsinstitusjoner lagt ut på nett, og så er det meste opp til studentene selv. Elevene jobber selv med stoffet og kommuniserer med andre ved hjelp av digitale tjenester. De jobber aktivt med stoffet og deltar på en annen måte enn under forelesning og tradisjonelle øvingsoppgaver.
Så hvorfor gjør ikke flere det på denne måten? Er det noen grunn til å tviholde på gamle metoder? Det at dagens undervisningsmetoder har foregått i rundt 100 år gjør selvfølgelig at de begynner å bli ganske innarbeidet, som igjen gjør de vanskelige å endre. Undervisning på denne måten krever en helt ny måte å tenke på. Mye må defineres på nytt og mye må gjøres på andre måter enn tidligere. Hva blir foreleser sin rolle? Hva blir pensum? Hvordan skal arbeidet evalueres? Et annet poeng er at en slik form for skole krever et visst nivå av digital kompetanse, både av studenter og lærere. Ethvert studie vil derfor også evaluere studentens digitale kompetanse. Man kan argumentere for at det er vel så relevant som å evaluere studentens evne til å skrive fort med penn og papir, men det kan likevel bli litt feil. En ting er å velge seg til et MOOC-studie, en annen ting er å ende der fordi man ikke har noe valg. Samtidig er sjansen stor for at folk sin digitale kompetanse om noen år er så høy at dette ikke lenger blir et problem.
Hvis læring er målet, noe det absolutt burde være, så kan jeg ikke skjønne annet enn at vi vil se vesentlig mer av MOOC fremover. På sikt kan det føre til at utdanningsinstitusjoner mister noe av den posisjonen de har i dag ved at studenter arbeider mer på egenhånd eller i samarbeid med andre utenfor skolen. Det bør da være utdanningsinstitusjonen sitt mål å finne sin plass i den nye læringssituasjonen, ikke å tviholde på den posisjonen de har i dag. Man kan bremse utviklingen mot noe bedre, men det er vanskelig å stoppe den.
Øyvinds blogg 