Onsdag 29. august kunne man lese følgende innlegg på nettstedet Reddit: «I am Barack Obama, President of the United States — AMA» (AMA = ask me anything). Med dette skapte han en egen tråd på Reddit og en storm av tweets og meldinger i sosiale medier (les mer om Reddit her). I løpet av den første timen hadde over 10.000 kommentert i denne tråden. Etter et par timer var man oppe i 100.000 visninger i timen, og i løpet av to dager var det over 5,3 millioner som hadde vært inne og sett på tråden. Nå er ikke Reddit veldig mye brukt i Norge enda, men dette viser noe av potensialet som ligger i sosiale medier og hvordan det kan skape engasjement. Gjennom hvilke tradisjonelle medier kan én mann alene få et tilfeldig (?) utvalg mennesker til å stille 10.000 spørsmål på en time?
Nå er det nok ikke like mye interesse rundt norske politikere som rundt presidenten i USA, men prinsippene for eDemokrati og hvordan politikere kan kommunisere med innbyggerne har derimot mye til felles. Ved politiske valg her hjemme slås det ofte opp i avisene hvor få det er som stemmer ved valget. Samtidig fremheves det hvor viktig det er å bruke stemmeretten og spesielt unge anklages for å ikke bry seg. Det er vanskelig å unngå assosiasjoner til «alt var så mye bedre før»-tankegangen. På tross av dette foregår valgkampen og kontakten med innbyggerne på akkurat samme måte som tidligere. Alle partier har valgprogram som er om ikke hugget i sten, så i hvert fall trykket og distribuert. Med andre ord: verden har forandret seg, men det har ikke valgkampen.
E-demokrati handler i følge Veileder for lokalt eDemokrati om «bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å styrke demokratiet og innbyggernes deltakelse i demokratiske prosesser». Altså handler det om å bruke ny teknologi for å bedre kommunikasjonen mellom politikere og innbyggere. En måte å gjøre det på er å ta i bruk sosiale medier. Når politikere og sosiale medier nevnes i samme setning er det ofte på grunn av sleivete kommentarer og uvettig bruk. Det finnes derimot mange argumenter for hvorfor sosiale medier bør ha en rolle i et politisk valg.
Twitter, Facebook og blogger er alle etablerte verktøy som gjør det enkelt for politikere å nå ut til befolkningen, og for befolkningen å bli hørt hos politikerne. I motsetning til mange av de tradisjonelle kanalene er sosiale medier skapt for dialog. Gjennom blogger kan politikere reflektere rundt dagsaktuelle tema slik at alle som ønsker kan lese. De trenger ikke lenger kjempe om å få plass til innlegg i avisene, men bestemmer selv hva de vil publisere. Et minst like viktig poeng er at hvem som helst kan komme med synspunkter og kommentere på bloggen. Slik kan man ha en åpen diskusjon som ikke begrenses av hvem som er til stede på et gitt tidspunkt og som kun er tilgjengelig for et begrenset antall mennesker. Medier som Twitter og Facebook er typisk egnet til kortere meldinger, men er med sitt grensesnitt enda bedre egnet til dialog enn blogger. Det er lettere å følge med på politikere og partier, og sannsynligvis er også terskelen lavere for å kommentere og delta i diskusjoner. Nettopp terskelen ved å delta er et viktig argument for å ta i bruk sosiale medier. De fleste bryr seg om mange saker som behandles i politikken, men mange opplever at hele det politiske systemet er tungvint og ser da heller ikke på hvilken måte politikken berører dem. Ved å dra politikken inn i sosiale medier kan man lettere gjøre denne gruppen oppmerksomme på hvilke saker som diskuteres i politikken. På den måten vil man kunne nå og innvolvere grupper som tradisjonelt ikke har vært aktive i politikken. Innbyggere som allerede har deltatt i politiske diskusjoner på Twitter eller Facebook, vil sannsynligvis ha en lavere terskel for å komme seg til stemmelokalet enn de ikke hadde deltatt i diskusjoner.
Vi er ikke helt kommet dit at innbyggere kan levere stemmeseddelen på Facebook. Heldigvis vil kanskje noen si. Man kan derimot bruke sosiale medier til å skape engasjement. Og økt engasjement må man tro bidrar til økt valgdeltakelse. Hvem vet, om noen år er kanskje offentlige debatter i sosiale medier en del av politikere sin hverdag.
Øyvinds blogg 